STEDSNAVNET. Heggedal har fått sitt navn fra Hegga, Skitthegga, elva som renner fra Heggsjø i Kjekstadmarka, via Røyken til Gjellumvannet.
Det eldste spor etter mennesker i Asker er fra den eldre steinalder, for ca. 9000 år siden, og det er ikke umulig at det kan ha vært en viss menneskelig aktivitet også i Heggedal fra omkring denne tiden.
Navnet Gjellum mener en oppsto i romersk jernalder (0-400 e.kr.), mens navnet Gui (Gudvin) stam-mer fra omkring 200 e.Kr. Navnene Heggedal og Vinnulstad er vanskelig å tidfeste nærmere, mens Yggeset og Skjellestad er fra omkring vikingtiden.
ISSKJÆRING. Allerede i 1852 sik-ret Martin Blakstad på Nedre Blak-stad seg rettighetene til isskjæring på Gjellumvannet. Isskjæringen pågikk til ut på 1950-tallet.
INDUSTRI. Drammensbanen ble bygd i 1872, og i 1874 ble Hegge-dal stasjon åpnet. Dette la grunn-laget for det første industrimiljø i Asker og dermed en ny epoke i Heggedals historie. Fra 1875 fram til i dag har fabrikkbygningen ved Kistefossdammen har stått sentralt i bygdas historie, gjennom branner og gjenoppbygginger.
CHRISTIANIA TÆNDSTIKFABRIK. Med svensk kapital i ryggen ble fabrikken etablert i 1875. Den hadde 230 arbeidere på det meste, hvorav mange var kvinner. Fabrikken brant i desember 1895, og ble da avviklet.
SÆTRE KJÆKSFABRIK startet i Heggedal, og har sitt navn etter Sætre gård. Drammenseren Hans Chr. Røhr kjøpte i 1870 gården med fallrettighetene i Verkenselva. I 1884 etablerte han Sætre Kjæksfabrik. Fabrikken brant i 1887, men ble raskt satt opp igjen. Kjeksfabrikken brant på ny i 1907, og flyt-tet deretter til Kristiania.
TREVAREFABRIKKER. Trevarefabrikken ”Sylvan” ble etablert i 1896, og hadde år 1900 ca. 100 ansatte. Året etter gikk virksomheten konkurs som følge av krakket på London-børsen. Lokale snekkere gikk da sammen og etablerte Heggedal Snedkerforretning, som i 1908 ble til Heggedal Trævarefabrikk. I 1922 flyttet Trevar´n til der Heggedalsenteret ligger i dag, og var der fram til avvikling i 1980.
STEINHOGGING. I 1899 ble Aktieselskabet Heggedal Stenhuggeri etablert av svensken Nils Jansson som kjøpte eiendommen Skovlund i Gamle Heggedals vei. Sønnen Otto Schaulund overtok, og virk-somheten ble drevet fram til 1980. Opptil 30 ansatte brøt granitt til jernbanebroer, fundament for bygninger m.m.
VIKING GUMMIVAREFABRIKK. Peter Røwde overtok i 1906 fabrikkbygningen i sentrum, og startet Viking Gummivarefabrikk. Etterspørselen var god, gummivarefabrikken ekspanderte, og hadde etter hvert 50 ansatte. Fabrikken brant i 1913. Virksomheten opphørte, da det ble umulig å importere råvarer under 1. verdenskrig. Da virksomheten kom igang igjen i 1920, ble fabrikken flyttet til Askim.
ULLVAREFABRIKK. I 1921 kjøpte Trygve Larsson eiendommen etter den tidligere Gummivarefabrikken. Heggedal Ullvarefabrikk ble raskt en stor arbeidsplass, med over 200 ansatte. Virksomheten omfattet spinneri, veveri, fargeri og appretur. Fabrikken fikk kraft fra eget kraftverk i Kistefossdammen, etblert allerede i 1917. Konkurransen fra utlandet ble utover i 50-åra stor, og Ullvaren la ned etter en konkurs i 1958.
ETTER ULLVAREFABRIKKEN
ble fabrikklokalene etter hvert tatt i bruk av ulike mindre virksomheter, under navnet Heggedal Fabrikker A/S, og i 1980 hadde 120 personer beskjeftiget i de gamle fabrikkloka-lene. I dag eies Heggedal Fabrikker av Tandberg Eiendom.
HEGGEDAL HOVEDGÅRD.
Gården fikk sitt nåværende utseende omkring 1840, med en kjerne fra ca. 1750. Fra 1916 var forretningsmannen Alf Whist eier. Whist var statsråd i Quislings regjering. Etter krigen ble Hovedgården beslaglagt og solgt til Asker kommune. Låven brant ned i 1950, og gården forfalt. Etter en opprivende politisk diskusjon vedtok kommunestyret i 1974 å bevare gården, og den ble fredet. Hovedbygningen, en empirebygning fra tidlig 1800- tall, sto ferdig restaurert i 1976.
SKOLE. Fra 1876 var det skole på Heggedal Hovedgård, først i regi av Tændstikfabrikken. Men da fabrikken brant i 1895, og ble lagt ned, overtok kommunen i 1898 ansvaret for almueskolen. I 1906 ble Heggedal skole bygget på Nedre Gjellums grunn. Skolen ble utvidet en rekke ganger. I 2012 ble nesten hele den gamle skolen re-vet, og en helt ny skole sto ferdig i 2014.
FRIHEIM ble bygget i 1901 av Heggedal arbeiderforening. Her ble Asker Arbeiderparti stiftet i 1903, og det ble arrangert møter, revyer, fester og boksekamper. Bygget ble revet i 1986, og gjenreist ved Vikingjordet i 1993. I dag er Friheim et utleielokale, med gjenbruksverkstedet ”Omattatt” i underetasjen.
BIBLIOTEK. Heggedal Vel etabler-te eget bokutlån i 1916, og i 1923 ble dette en filial av Asker bibliotek. Det startet i “Heggedal Meieri” (det gule bygget i sentrum), flyttet seinere til Heggedal skole, i 1985 til Heggedalssenteret - og er i dag en del av Innbyggertorget.