10-års jubileumsberetning for Heggedal og omegn historielag 2009-2019

"Museumsdag" ble til historielag

Heggedalsposten kom ut med første nummer i januar 2007, og alle numre av bladet har hatt en lokalhistorisk artikkel på side 3. Odd-Lars Vanberg og Terje Martinsen byttet på å skrive de første årene, men etter hvert ble Terje fast bidragsyter. Deler av Heggedalpostens redaksjon arrangerte ”Heggedalsdager" i 2009, og lørdag 13. juni var det ”Museums/antikvitetsdag” på Heggedal Fabrikker. Seniorsenteret hadde satt sammen en utstilling av gamle ting, og folk ble invitert til å komme med gjenstander de hadde, og få dem registrert. Det var stor interesse, og arrangørene og flere av de besøkende var enige om at dette burde følges opp.

Terje Martinsen og Dag Henning Sæther inviterte i Heggedalsposten i august 2009 til et åpent møte om oppstart av en lokalhistorisk forening. 13 personer var til stede på Heggedal bibliotek 3. september, inkludert Per Olav Berg fra Røyken Historielag. Terje og Per Olav fortalte om oppstarten og aktivitetene i Røyken. Møtet konkluderte med at det var behov for en lokalhistorisk forening, og det ble nedsatt et arbeidsutvalg. Interimsstyret fikk etter hvert følgende sammensetning:

Terje Martinsen (leder), Ivar Schaulund (kasserer), Dag Henning Sæther (sekretær), Åse Naterstad (styremedlem), Arne Sæther (styremedlem)

Fra september 2009 var det månedlige møter i interimsstyret, og første årsmøtet ble avholdt i mars 2011.

Samarbeid med andre foreninger

Interimsstyret var i kontakt med Asker og Bærum Historielag, med sikte på å lage en samarbeidsavtaleavtale og få status som lokallag. A&B Historielag svarte at de ikke ønsket å bli en ”paraplyorganisasjon”, men at vi som forening kunne være medlemmer av laget. A&B Historielag har de siste årene arrangert kontaktmøter med de lokale lagene og gruppene i Asker.

De første årene besøkte vi historielagene i Røyken, Hurum og Lier. Det ble arrangert slektsforskningskurs, i samarbeid med Heggedal Helselag og slektsforsknings-gruppa på seniorsenteret. Maya Lillemoen fra Lier historielag stilte gratis som instruktør på kurset.

Asker/Heggedal bibliotek. Heggedal Biblioteks daværende leder Åse Naterstad satt i det første styret, og bidro blant annet med en oversikt over litteratur om Heggedal. Lokalsamlingen ved Asker bibliotek tar imot arkiver fra foreninger og privatpersoner, og har samlet en stor lokal bildebase.

Asker museum. Historielaget bidro med gjenstander til museets utstilling om industrien i Asker i 2015. Asker museum har fulle magasiner, og kan ikke ta i mot gjenstander. Dessverre har museene og bliotekene ulike arkiveringssytem.

Vollen historielag ble startet i 2012, og har blitt en god samarbeidspartner. Allerede i 2014 søkte vi  tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB til fellesprosjektet "Veifar mot fjorden".

Asker Turlag har stor aktivitet i området, og knytter ofte lokalhistorie til sine arrangementer. Flere av Turlagets vandringer har vært innom "Bekkestua".

Heggedal nærmiljøsentral. Nærmiljøsentralen har vært en viktig bidragsyter i arbeidet med å bevare Damvokterboligen og Kistefossen kraftverk. Dessuten har nærmiljøsentralen koordinert det lokale programmet i Asker Kulturfestival, der historielaget har deltatt hvert år.

Heggedal innbyggertorg. Inntil Heggedal seniorsenter og Heggedal bibliotek ble samlokalisert, hadde historielaget fortellerverksteder på seniorsenteret, og åpne møter der og på biblioteket. Etter åpningen av Innbyggertorget i mars 2015 har historielaget har vært en viktig bidragsyter til Innbyggertorgets program, både med foredrag, fortellerverksteder og innslag i Innbyggertorgets temauker. Laget har et meget godt samarbeid med innbyggertorget/biblioteket. I oktober 2018 så den første ”Fyrstikkfestivalen” dagens lys, et samarbeid mellom historielaget og innbyggertorget.

Åpne møter / foredrag
Lagets første åpne møte i  februar 2010 handlet om stedsnavn. Foredragsholder var navnekonsulent Botolf Helleland fra Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo.

Det har som regel vært en ekstern foredragsholder på årsmøtene og på lagets møte i november, der årboka blir presentert. Novembermøtet er de siste årene utvidet til et "julemøte", med middag og underholdning.

Innbyggertorget arrangerte i 2017-2018 italiensk, fransk og tysk uke. Ivar Stav hadde da foredrag om de nasjonale bilmerkene, og har også fortalt om bensinstasjonenes arkitektur.

Årboka "Tændstikka".
Våren 2010 ble det bestemt at laget skulle gi ut et årsskrift, med navnet ”Tændstikka”. Styret var redaksjonskomite og skrev alle de 14 artiklene – bortsett fra Johan Naterstads artikkel om vår lokale geologi. Årsskriftet var på 80 sider, og ble trykt i et opplag på 500.

Tændstikka har kommet ut i november hvert år, med 85-100 sider. Redaksjonen har i hovedsak bestått av en del av styret, men med enkelte bidrag utenfra. I Tændstikka 2019 er det vist en oversikt over samtlige artikler i årbøkene.

Årboka har omtalt lokale foreninger og institusjoner, steder og bygninger, bedrifter og butikker, "folkeliv" og personer, og eldre historie. Tændstikka 2013 ble i stor grad viet det lokale motstandsarbeidet under andre verdenskrig og restaureringen av Bekkestua.

Lokalhistoriske vandringer.

I mai 2010 var den første lokalhistoriske vandring, i området Sætre-Skjellestad, med stopp bl.a. ved Schaulunds Steinhoggeri, Skjellestad gård og Sætredemningen. Terje tok for seg historien(e), mens Johan Naterstad påpekte geologiens betydning for landskap, næring og bosetning. Seinere har laget som regel hatt en vandring på våren og en på høsten.

Merking av lokalhistoriske veifar og steder

Til "Kulturdagene i Heggedal 2011" ble det merket en historisk tursti rundt Kistefossdammen og sentrum, med 15 informasjonsskilt. Stien ble beskrevet i Heggedalsposten 3-2011. Asker Kommune støttet arbeidet økonomisk.

"Veifar mot sjøen"

I 2014 fikk historielagene i Vollen og Heggedal tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB til prosjektet "Veifar mot fjorden". Formålet med prosjektet var å øke oppmerksomheten rundt de gamle veifarene som gikk ned mot fjorden, ved å merke og skilte stiene. Prosjektet har omfattet tre av veifarene:

• Fra Heggedal fabrikker via Heggedalsskogen og Dalveien til Sjøstrand
• Fra Guibekken over Gui til Vollen
• Fra Eid over Eidhaugen til Sjøvollbukta (ikke ferdigstilt).

Veifarene er en viktig del av vår historie, men trues i dag av utbygginger. Oslofjorden har vært "Riksvei nr.1" for bygdene rundt fjorden, og adgang til sjøen var spesielt viktig for transport av varer. Mange av de gamle veiene i området gikk derfor ned mot fjorden, ikke på langs av fjorden som i dag. Noen er fremdeles i bruk, mens andre er mer eller mindre borte. Asker er et pressområde, og flere av de gamle veifarene er allerede bygd ned. Historielagene i Vollen og Heggedal har tatt fram tre av disse gamle veiene, satt opp skilt med tekst og bilder, og laget brosjyrer med kart.
Høsten 2015 ble det første veifaret åpnet, fra Heggedal sentrum (fabrikken), over Heggedalsskogen og via Dalveien til Sjøstrand. Våren 2016 ble veifaret fra Guibekken over Gui og Guienga til Vollen merket. Det tredje og siste veifar fra Eid til Sjøvollbukta skulle vært merket våren 2018, men er av flere årsaker utsatt. Ved Eidhaugen er det en delvis ulovlig fylling over det gamle veifaret, og det har vært møter og brevveksling om saken mellom kommunen, grunneier, entreprenør og historielagene.

Fortellerverkstedene

26. september 2011 arrangerte historielaget det første "fortellerverkstedet", etter mønster fra Flesberg historielag, der Arne Sæther er medlem. Det første møtet hadde tema "Ullvarefabrikken". På møtene har Terje Martinsen en innledning, og deretter er ordet fritt. Det blir gjort opptak av verkstedene, og noen er skrevet ut. Kl. 13.00 siste mandag i måneden har vært fast verksted-tid, og oppslutningen har stort sett vært god. Terje Martinsen har ledet alle verkstedene på dagtid, med hjelp fra Arne Sæther de første årene, og Terje Karlsen.

Etter hvert ble noen av verkstedene lagt til kveldstid. "Kveldsverkstedene" har vært mer målrettet, for å samle stoff og opplysninger om et helt konkret tema. "Nøkkelpersoner" blir invitert og intervjuet. Alle kveldsverkstedene har dannet grunnlag for artikler i årbøkene.

Fra høsten 2018 har fortellerverkstedene gått vekselvis på dag- og kveldstid. Årets siste verksted, om "Søndagsskolene i Heggedal" i november, er fortellerverksted nr. 70!

De fleste lokale temaene har nå vært omtalt, og Terje og styret har vurdert å legge om eller legge ned verkstedene (på dagtid). Men tilbakemeldingen fra publikum har vært klar: Fortsett!

De siste årene har noen av verkstedene på mandagene hatt form av "lokalhistorisk quiz".

Lokal okkupasjonshistorie. "Bekkestua"
I september 2011 arrangerte Heggedal Hovedgårds Venner v/Odd-Lars Vanberg et møte på Heggedal Hovedgård, der NRK-dokumentaren “Sabotører i mørke” ble vist. Filmen handler om den norske motstandsorganisasjonen “Osvald-gruppa” fra 2. verdenskrig, der våre to lokale motstandsmenn Olav Førland og Harry Sønsterød var aktive. Etter filmvisningen holdt Harry Sønsterød et foredrag om sine opplevelser fra motstandsarbeidet. Historielaget gjorde opptak, og foredraget ble gjengitt i årboka for 2011.

Harry Sønsterød omtaler hytter i Underlandsåsen som ble brukt til øvelser under krigen. Nils Underlands hytte ”Bekkestua” ble brent ned av tyskerne høsten 1944, og gjenoppbygd som ”Bekkestua II”, på samme sted. På møtet på Heggedal Hovedgård ble Historielaget oppfordret til å restaurere hytta og gjøre den tilgjengelig som et lokalt krigsminne. (Hytta eies av Asker Kommune).

"Bekkestua" hadde vært i bruk både som dekningssted og for våpeninstruksjon for «Osvald-gruppa» allerede fra 1942. Sommeren 1944 var "Bekkestua" hovedkvarter for Osvaldgruppa, etter at tyskerne hadde oppsporet og angrepet hovedkvarteret på Sollia på Hadeland. Asbjørn Sunde, kona Astrid, sønnen Rolf på 12 år og unge Signe Raassum med dekknavnet «Grete» bodde da i "Bekkestua".

Bilde: For å se et liknende prosjekt, var noen av styrets medlemmer, sammen med Odd Lars Vanberg, Harry Sønsterød og historikeren Lars Borgersrud på et besøk på den gjenoppbygde "Skrubbheim" på Vågård, vest for Hønefoss. Hytta var tilholdssted for "Vågårdsgruppa", en lokalavdeling av "Osvald-gruppa", under krigen.

Restaurering av "Bekkestua". 

Eiendomsforvaltningen i Asker kommune var positive til å bevare Bekkestua som krigsminne. Knut Ivar Edvardsen utarbeidet i januar 2012 en tilstandsrapport med forslag til utbedringer. Asker kommune dekket kostnader til materialer til restaurering av hytta, mot at laget bidro med kr.10.000,-.

Det ble gjennomført dugnader på ”Bekkestua” høsten 2012. I tillegg la Karl Erik Underland ned mange timer i arbeider på hytta. "Bekkestua" fikk nytt tak, en skadet vegg er reparert, to vegger er panelt utvendig, og hytta er malt utvendig og innvendig. Offisiell åpning var 22. september 2013, med taler av Harry Sønsterød, Lars Borgersrud og Terje Martinsen.

Inne på "Bekkestua" er det plakater og informasjonsmateriell om hytta og "Osvaldgruppa".

Noen scener i filmen ”Sabotøren og kureren” om Harry Sønsterød, med regi av Tore Severin Netland, ble spilt inn på "Bekkestua".  Høsten 2017 ble filmen vist på fabrikken, og Historielaget bidro til å lage litt "festivitas" rundt visningen fredag kveld.

Under filminnspillingen tråkket en av skuespillerne gjennom golvet, og i 2018 ble det skiftet ut råtne bjelker i golvet, gjort tiltak mot fukt i kjelleren. Det ble også lagt nytt tak på uthuset.

Egen "Bekkestua-komité"

En egen komité tok fra 2014 ansvaret for driften av Bekkestua, og har holdt hytta åpen for publikum med "enkel kafé" på noen søndager før og etter sommerferien. I tillegg har det vært åpen hytte i forbindelse med vandringer i regi av Asker Turlag. Salget på hytta har gitt et pent overskudd.

Bekkestua-komitéen (fra 2014):

Gro Hanssen (leder), Svein Erik Hanssen, Anne Berit Søsveen, Erling Søsveen, Ellen Yggeseth, Karl-Erik Underland, Fra styret: Marit Fugleberg Flåto

Harry Sønsterød, Olav Førland og "Osvaldgruppa"

Harry Sønsterød (1921-2017) og Olav Førland (1921-2007) var to lokale medlemmer i "Osvald-gruppa". Fram til NRK viste dokumentaren "Sabotører i mørket" i 2010, var "Osvald-gruppa" ukjent for de fleste og nærmest skrevet ut av historien. Den kalde krigen og lederen Asbjørn Sundes kommunist-bakgrunn gjorde at medlemmene av gruppa holdt sine historier hemmelig. Utover 2000-tallet ble det arbeidet for å bringe deres innsats fram i lyset, og i oktober 2013 ble de gjenlevende medlemmene av Osvald-gruppa hedret av forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen for sin innsats.

Harry Sønsterød ble i sine siste år et ettertraktet intervjuobjekt, og fikk mye oppmerksomhet. Olav Førland opplevde dessverre aldri å få denne anerkjennelsen. Historielaget har bidratt til å hedre våre lokale og "glemte" motstandshelter.

Damvokterboligen.

Historielaget ble i februar 2014 kontaktet av Plan- og Bygningsavdelingen i Asker kommune, som trengte argumenter for å bevare Damvokterboligen. Kommunens eiendomsavdeling ville rive bygningen. Etter en del møtevirksomhet ble det klart at Asker kommune ville bevare bygget hvis noen ville bruke det og ta et ansvar. Askers bildende kunstnere, nærmiljøsentralen og historielaget skrev i desember en avtale med kommunen om bevaring og drift av bygningen i en 10-årsperiode. Det har vært en rekke dugnader på Damvokterboligen. Inngangene er sikret med gitter, og huset er vasket, skrapt og malt utvendig. Asker kommune har byttet vinduer og en av ytterdørene. Det elektriske anlegget er gjennomgått, og strømmen er koblet til.

Ett av golvene i 1. etasje måtte skiftes ut pga råte. Asker kommune betalte materialene, og Karl Erik Underland påtok seg jobben med å bytte golvet, godt hjulpet av Sverre Aae.

All vegetasjon rundt hytta er fjernet, og det er hogd ut i området ned mot dammen. Målet er at huset skal være synlig fra sentrum. Damvokterboligen fungerer bl.a. som lager for noen av historielagets gjenstander.

Kistefossen kraftverk.

Da det i 2015 skulle graves for en trial-sykkelbane i området rundt den gamle turbinen nedenfor Kistefossen, var planen å ta opp turbinen, og kanskje stille den ut. Men gravemaskinen avdekket snart to fastmonterte turbiner og rester etter generatorer, svinghjul, rotorer og statorer. Alt ble gravd ned da kraftverksbygningen ble revet ned til bakkenivå på 80-tallet. Eivind Walgren har gjort en flott jobb med å grave fram restene fra det gamle kraftverket, og har jobbet iherdig med å få den eldste turbinen til å rotere.

Nærmiljøsentralen, Asker Bildende Kunstnere og historielaget søkte Kulturminnefondet om støtte til å bygge et tak over kraftverket i 2015, men fikk avslag våren 2016, da kraftverket var kommunal eiendom. Asker kommune overdro kraftverket til foreningene, og ny søknad ble sendt inn, men også da med negativt resultat. Sparebankstiftelsen DnB bevilget 500.000,- til prosjektet i desember 2016. Nærmiljøsentralen v/Per Sletaune har stått for søknadsarbeidet.

”Prosjektet skal ”avdekke” og tilgjengeliggjøre kraftstasjonen i Kistefossdammen i Heggedal, på en slik måte at dette viktige kulturminnet både kan vises frem og bidra til større forståelse for Heggedals industrihistorie. Prosjektet skal gjennomføres i nær dialog med Hovedgården ungdomsskole - som viktig element i opplæring - ikke minst i valgfaget ”teknologi i praksis”.

Det er lagt på en påstøp på toppen av restene av grunnmuren. Planen er å bygge en ca. 1 m høy Leca-mur oppå grunnmuren. Denne vil fungere som gjerde rundt kraftverket, og sikre området. Det vil også kunne være starten på et overbygg.

Asker kommune startet våren 2018 en restaurering av demningen i Kistefossdammen. Dammen ble forsterket, og damkrona hevet. Det ble lagt et rør gjennom demningen for å forsyne kraftverket med vann til et demonstrasjonsoppsett. Høsten 2019 ble området på nytt tilgjengelig, etter at demningen er fullstendig ombygget.

Ut på langtur.
De første årene var alle arrangementene i lokalmiljøet – Heggedal, Asker, Røyken og Hurum. Men alle historielag med respekt for seg selv arrangerer lengre utflukter til interessante, historiske reisemål. Den første dagsturen gikk til Rjukan og industriarbeidermuseet i april 2016. I september samme år var det tur til Sagelva på Strømmen, med guidet elvevandring og demonstrasjon av sag og kvern, av "Sagelvas venner". I 2017 ble det rundtur med buss rundt Hurumlandet, med Terje Martinsen som guide i april, og besøk på Sementmuseet og geologisenteret på Slemmestad i november. I 2018 gikk turen til Klevfos Cellulose- og papirfabrikks industrimuseum på Løten (Ådalsbruk) i april, og til Fetsund Lensemuseum Nordre Øyeren i september, med demonstrasjon av fløting ("sopping") og saging av søkketømmer. I jubileumsåret 2019 dro en gruppe til Kjerratmuseet i Åsa ved Randsfjorden i juni, og i oktober besøker vi Tronstad gård og Hurum historielag, og middelalderkirken på Hurum.
Det har vært problemer med å fylle opp en buss på turen, og vi har ofte endt opp med felles kjøring med privatbiler.

Lokale stedsnavn.

Ivar Scahulund tok i 2010 ansvaret for et prosjekt som hadde som mål å samle inn gamle, lokale stedsnavn, og legge dem inn i kommunens digitale kartsystem. Arbeidet tok utgangspunkt i tidligere registreringer gjort av fylke og kommune, og Leif Staver fra Asker Kommune skaffet kart og stilte alt eksisterende materiale til disposisjon. Mange navn ble samlet inn, og det ble oppdaget feil i tidligere registreringer. Arbeidet er tidkrevende, og det er fremdeles mye ugjort på dette området.

Fotogruppa.

Gamle bilder er alltid interessante, og dagens digitalteknikk gir gode muligheter for innsamling, lagring og gjenbruk av bilder. Laget har ikke et godt system for arkivering av bilder. Gruppas oppgave har vært å samle inn og arkivere lokalhistoriske bilder. Arbeidet har vært hemmet av manglende datakompetanse. I 2019 kjøpte historielaget inn en skanner som tar alle formater av bilder og negativ og posistiv film.

Det har vært arrangert flere "bildekvelder" på innbyggertorget, med skanning og framvisning av bilder.

Fotogruppa:

Olav Furdal (2015 - 2020), Jan Hauge (2015 - 2019), Thor Hauge (2015 - 2019), Terje Reier Gundersen (2019 - 2020), Kerstin Nordby (2018 - 2020), Paul-Erik Karlsen (2028 - 2020), Fra styret: Dag Henning Sæther

Arkivering og lagring.  
En åpenbar fordel ved å ha et lokalt historielag, er at folk har et sted å henvende seg når de har gjenstander, papirer eller bilder de ønsker å få bevart. Historielaget har oppbevart arkiver, eller deler av arkiver, for flere lokale foreninger. Noen protokoller er levert videre til Asker biblioteks lokalarkiv.

Alexander Kristung fra Asker bibliotek og Katja Nicolaysen fra Museene i Akershus har orientert styret om arkivsystemer og praktisk lagring av materiale.

Akershus fylkesmuseum (MiA-Museene i Akershus) har rollen som fylkeskoordinerende ledd for privatarkiv, og har utarbeidet en "samhandlings- og bevaringsplan for privatarkiv i Akershus". Målet er blant annet å sørge for at arkivene er sikre, at arkivert materiale registreres i "ASTA-basen", og bidra til at det samles inn materiale fra områder som idag er dårlig dekket. En av grunnene til at MiA har intensivert dette arbeidet er innføringen av "GDPR-direktivet" og ny lovgivning innenfor personvern. En bokstavtro fortolkning av GDPR-direktivet betyr at historielaget ikke har lov til å lagre ­personopplysninger, og vil gjøre lokalhistorisk arbeid nærmest umulig. Vi har foreløpig valgt å overse dette.

I tillegg til papirer og arkiver, har laget samlet en del gjenstander av lokalhistorisk interesse. Allerede høsten 2009 ble laget varslet om at Norsk Presstoff på Bjerkås skulle avvikles, og lokalene tømmes. Historielaget fikk overta noe nytt og gammelt produksjonsutstyr, og en del utstillingsmateriell. Tre medlemmer av Heggedal friidrettsklubb deltok på dugnad (uten å ha noen tilknytning til historielaget). Det tunge utstyret står på Tandbergs lager inntil videre.

Laget har disponert plass i et lager på Innbyggertorget, men dette vil forsvinne når Innbyggertorget flytter til nye lokaler i 2020/21. Det finnes noe lagerplass på Gjellum, og laget disponerer plass i Damvokterboligen.

Hvordan når vi ut?

Heggedalsposten har vært lagets viktigste informasjonskanal, og har bidratt sterkt til at laget er kjent i lokalmiljøet. Historielaget har hatt fast side i hvert nummer av bladet fra januar 2010.

Historielaget har hatt sider på Heggedal nærmiljøsentrals nettsider, men dette har ikke fungert tilfredsstillende. Nettsidene ble lagt om i 2018, og det har tatt tid å få de nye på plass.

Før de fleste arrngementer sendes det ut påminnelse til medlemmer som har mail.
Historielaget hadde stand på Lions' kulturdager på Heggedal Hovedgård fram til 2017. Budstikkas "Hva skjer"-spalte kunne vært utnyttet mye bedre.

Uttalelser om reguleringsplaner.

Laget har avgitt uttalelser om Madseløkka (2016), Vinterveien (2016), Øvre Hallenskog (2016) og reguleringsplanen for "hjørnetomta" – som omfatter Heggedal senter, kirketomta og det nye hjørnebygget (2017). Uttalelsene gjelder hvorvidt det er kjente kulturminner i områdene reguleringene omfatter.

Laget har også avgitt uttalelse om navnene på de nye veiene og plassene i Heggedal sentrum, og noen andre steder.

Økonomi
Historielaget har hatt god økonomi. Erfaringen er at det er lett å få støtte til gode prosjekter, både fra Asker kommune og Sparebankstiftelsen DNB.

Årbøkene har gått i "null", og det har vært bra salg på biblioteket og hos Pepita frisør. Laget har ikke hatt gode rutiner for innkreving av kontingent, noe som har ført til tapte inntekter.

"Ny Asker" kommune

For vårt lokale historielag har kommunesammenslåingen ingen umiddelbar virkning.

Asker og Bærum historielag har ikke bestemt seg for hvilken rolle de skal ta innenfor "Nye Asker", men inviterte i 2017 historielagene i Asker, Røyken og Hurum til diskusjon om framtidig organisering.

Det organiseres stadig flere lokalhistoriske grupper og i dag finnes de blant annet på Billingstad, Hvalstad, Vollen, NaKuHel, Fornebu og Holmen.
Asker kommune lyste ut "tilskudd for identitetsbyggende kulturarrangementer og prosjekter i Hurum, Røyken og Asker i 2018". Vårt historielag har stått som søker for prosjektet "Historisk kokebok for Nye Asker", der målet er å samle sammen historiske matoppskrifter fra Hurum, Røyken og Asker. Boka er forventet å komme ut høsten 2019.

Terje Martinsens bok "Heggedal fra 1800-tallet fram til våre dager" kom ut høsten 2008, og bidro sterkt til å øke interessen for vår lokalhistorie. Restopplaget på 360 eks. av "Heggedalsboka" ble i 2017 kjøpt fra Asker og Bærum Historielag.

Følgende har hatt styreverv i historielaget:

Terje Martinsen (leder 2009 - 2020)

Dag Henning Sæther (sekretær 2009 - 2020)

Arne Sæther (styremelem 2009 - 2017)

Marit Fugleberg Flåto (styremedlem 2014 - 2020)

Ivar Schaulund (kasserer 2009 - 2014)

Ellen Yggeseth (styremedlem 2012 - 2016)

Åse Naterstad (styremedlem 2009 - 2012)

Knut Ivar Edvardsen (styremedlem 2017 - 2020)

Eyvind Beenberg (styremedlem 2017 - 2020)

Ellen Buttingsrud (kasserer 2018 - 2020)

Trygve Flatebø (styremedlem 2012 - 2014)

Ann-Brit Walgren (kasserer 2014 - 2016)

Terje Karlsen (kasserer 2016 - 2018, styremedl. 2018 - 2019)

Valgkomité:

Olav Furdal (2011 - 2020)

Irene Skjellestad (2011-2017)

Ivar Schaulund (2017-2020)

Jan Fossheim (2017-2019)

Revisorer:

Tom Sletner (2011-2015)

Paul Erik Karlsen (2015-2020)

Årbokkomitéen (I tillegg til medlemmer fra styret):

Paul Erik Karlsen (2017 - 2020)

Ivar Stav (2017 - 2020)